Friday, February 18, 2011

Elgjakt til (skatte-) besvær

16.02.2011 17:11
Det har i de sener år vært en del oppmerksomhet omkring skatteplikt for representasjonstiltak mv. Med Ski VM i Oslo nært forestående er dette sikkert en relevant problemstilIing for mange. Det finnes lite rettskilder om hvordan fordelsbegrepet skal anvendes. I en ny dom fra Borgarting Lagmannsrett av 17.januar 2011, LB-2009-132855 , var spørsmålet om deltakelse på reiser i arbeidsgivers regi (”incentivturer”/representasjonsreiser) var fordel vunnet ved arbeid – og derved skattepliktig. Siden det var på det rene at skatteyter ikke hadde opplyst om sin deltakelse på turene overfor skattemyndighetene, ble det også et spørsmål om tilleggsskatt.
Etter skattelovens § 5-1 første ledd anses ”enhver fordel vunnet ved arbeid” som skattepliktig inntekt. Etter skattelovens § 5 -12 første ledd menes med naturalytelser enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker eller lignende betalingsmidler. Naturalytelser regnes som ”annen godtgjørelse” etter skattelovens § 5- 10 første ledd bokstav a , og er dermed skattepliktig dersom det kan regnes som fordel ”vunnet ved arbeid”.
Så langt skattereglene.
Saken dreide seg om to reiser til et tennisarrangement i Paris – ”French Open”, samt til sammen elleve jaktturer over en treårsperiode – alle dekket av arbeidsgiver.
Skatteyter var daglig leder i et sponsorfirma frem til selskapet gikk konkurs i 2003. Virksomhet bestod i hovedsak av å etablere sponsoravtaler mellom næringsdrivende og idrett og kultur. Skatteyter anførte bl.a. at de nevnte turene var en del av hans arbeid. Turene var knyttet opp til gjennomføringen av selskapets inntektsfremmende virksomhet.  Han mente at det derfor ikke var grunnlag for fordelsbeskatning.
Skatt Øst var av en annen oppfatning. De mente at reisene ikke hadde karater av tjenestereiser, men snarere turer som fremstod som fritidsaktiviteter av høy verdi for skatteyter, til dels med et luksuriøst preg og med deltakelse av familiemedlemmer. Den skattepliktige fordelen ble av Skatt Øst vurdert til kr 297 260,-.
Lagmannsretten uttalte at - ”det riktige rettslige utgangspunkt må være å foreta en helhetsvurdering av den enkelte tur, og hvor turens preg av tjenestereise, herunder omfanget av arbeidsoppgaver, veies opp mot elementene av fritid, ferie og fornøyelse”. Videre at det må kreves en ”kvalifisert overvekt av fritidselement” for at fordelen med turen skal være skattepliktig.
Lagmannsretten foretok en konkret vurdering. De to turene til French Open i Paris måtte anses som ordinære tjenestereiser for skatteyter. Fordelen han oppebar ved egen og ektefelles deltakelse ble ikke ansett å utgjøre skattepliktig fordel for ham. Bakgrunnen var her at reisene kunne knyttes konkret opp i en avtaleforpliktelse for sponsorfirmaet, og at det kom et resultat i form av en ny sponsoravtale. Lagmannsretten anså ikke det å tilbringe tid i Paris, se på tenniskamper, bo på et eksklusivt hotell mv., å vært det overveiende element for skatteyter på disse turene.
Når det gjaldt jaktturene derimot, anså Lagmannsretten at disse hadde et klart overveiende preg av fritidsaktivitet for skatteyter. Selv om turene kan ha vært salgsfremmende, er dette ikke avgjørende for lagmannsretten. Skatteyters arbeidsoppgaver antas videre forholdsmessig langt lavere enn omfanget av jakt og annen fritidsaktivitet. Skattekontorets kostnadsberegning viste for øvrig at en god del av kostnadene til turen knyttet seg til selve elgjakten, i form av betaling for jaktleie, jaktguide, leie av hunder og geviravgift. Lagmannsretten la for øvrig til grunn at det ikke var andre aktiviteter på turen enn jakt, bespisning og overnatting. Fordelen med turene måtte anses som skattepliktig fordel for ham og følgelig tillagt alminnelig inntekt og personinntekt.
Skatteyter ble i tillegg ilagt en tilleggsskatt for ufullstendige opplysninger.

Monday, February 14, 2011

Styremedlemmer – de store lønnstaperne?

 
Styrehonoraret er en kompensasjon for at styreleder og styremedlemmer stiller sin arbeidskraft og kompetanse til disposisjon for bedriften. Normalt dekker styrehonoraret forberedende arbeid, deltakelsen på de formelle styremøtene samt deltakelse i andre aktiviteter – f. eks. interne strategiseminarer og lignende.  Honoraret skal også dekke det ansvar/ risiko man påtar seg som styremedlem.
I en uhøytidelig undersøkelse gjennomført i det profesjonelle nettverket Linkedin blant medlemmer i gruppen ”Styremedlemmer i Norge” fremkom interessante resultater. ”Styremedlemmer i Norge” samler styremedlemmer og styrekompetanse i et online forum og danner også basis for medlemskap i Norsk styrenettverk – se bloggpost http://norskstyrenettverk.blogspot.com/
Medlemmene ble spurt om hva som er riktig godtgjørelse for styremedlemmer i en SMB – bedrift. Undersøkelsen ble gjennomført i Linkedin Polls – med svaralternativer innenfor nærmere definerte intervaller. På aggregert nivå fordelte svarene seg interessant nok slik (per 20.nov 2010 – 187 respondenter):
Ca.43 % av respondentene anga intervallet kr. 40.000-79.000,- som det riktige nivå.
Ca. 26 % angav intervallet under kr. 40.000,- som riktig nivå, og
Ca. 26 % anga intervallet kr. 80.000-139.000,- som riktig nivå.
Ca. 4 % anga kr. 140.000-200.000,- som riktig nivå.
Under 1 % anga kr. 200.000,- eller høyere
(har du tilgang til Linkedin – se http://polls.linkedin.com/poll-results/74547/wdljv for nærmere resultater)
At hele 69 % av respondentene svarer kr. 79.000,- eller lavere som akseptabelt nivå, er overraskende, gitt den risiko et styremedlem eksponerer seg for. Jamfør omfattende handleplikter i samsvar med lovpålagt forvaltningsplikt , tilsynsplikt og opplysningsplikt. Manglende aktivitet føre lett til et personlig ansvar.  Eller er ikke resultatene så overraskende? Kanskje bare en bekreftelse på generelt lave styrehonorarer, som ikke har utviklet seg i takt med veksten i lederlønninger? En konsekvens av en systematisk underprising av styremedlemmers arbeidsprestasjoner?
Denne uhøytidelige spørreundersøkelsen kan selvfølgelig ikke gi noe generelt svar på hvor høyt et individuelt styrehonorar bør være. Lønnsfastsettelsen for arbeidstakere vil være avhengig av en rekke faktorer, styremedlemmer intet unntak. Vanlige vurderingskriterier er selskapets størrelse og bransje (risikoprofil på selskapet), styrets oppgaver og ansvar, antall styremøter (gjerne avhengig av selskapets situasjon/fase i bedriftssyklus) og særskilt kompetanse/erfaringsbakgrunn. Det skilles også mellom styrets leder og styremedlemmer. Særlige vurderinger kan likeledes gjøre seg gjeldende for interne styremedlemmer som har lønn fra selskapet mens de ivaretar styreansvaret, eller aksjonærer som ivaretar sine eierposisjoner.
Styremedlemmer er en ressurs bedriften kan ønske å bruke til andre oppgaver. For eksempel er advokater ofte etterspurte på grunn av juridisk kompetanse og i mange tilfeller bred erfaring fra næringslivet. Slike tilleggsoppgaver bør honoreres separat. Samlet godtgjørelse kan falle noe annerledes ut.
Svarene kan kanskje tolkes som at styrehonorar ikke er eneste insentiv til å påta seg styreverv? Nettverksbygging og synliggjøre av egen kompetanse og dyktighet som beslutningstaker, eller egenutvikling gjennom lærdom og erfaring er kanskje like viktig som honorar. Kanskje ligger det også mye status og prestisje i det å få et styreverv, som igjen kan åpne nye dører?
Det er likevel min uærbødige påstand at styremedlemmer i Norge er systematisk underbetalt for det arbeid som faktisk utføres, ikke minst sett i sammenheng med den generelle (og bevisste) kompetanseheving som har skjedd de senere år. Endringer i styrets rolle samt økt fokus på og strengere formelt styreansvar, tilsier også en høyere kompensasjon for risiko.

Av Stig Asmussen