Styremedlemmer – de store lønnstaperne?

 

Styrehonoraret er en kompensasjon for at styreleder og styremedlemmer stiller sin arbeidskraft og kompetanse til disposisjon for bedriften. Normalt dekker styrehonoraret forberedende arbeid, deltakelsen på de formelle styremøtene samt deltakelse i andre aktiviteter – f. eks. interne strategiseminarer og lignende.  Honoraret skal også dekke det ansvar/ risiko man påtar seg som styremedlem.
I en uhøytidelig undersøkelse gjennomført i det profesjonelle nettverket Linkedin blant medlemmer i gruppen ”Styremedlemmer i Norge” fremkom interessante resultater. ”Styremedlemmer i Norge” samler styremedlemmer og styrekompetanse i et online forum og danner også basis for medlemskap i Norsk styrenettverk – se bloggpost http://norskstyrenettverk.blogspot.com/
Medlemmene ble spurt om hva som er riktig godtgjørelse for styremedlemmer i en SMB – bedrift. Undersøkelsen ble gjennomført i Linkedin Polls – med svaralternativer innenfor nærmere definerte intervaller. På aggregert nivå fordelte svarene seg interessant nok slik (per 20.nov 2010 – 187 respondenter):
Ca.43 % av respondentene anga intervallet kr. 40.000-79.000,- som det riktige nivå.
Ca. 26 % angav intervallet under kr. 40.000,- som riktig nivå, og
Ca. 26 % anga intervallet kr. 80.000-139.000,- som riktig nivå.
Ca. 4 % anga kr. 140.000-200.000,- som riktig nivå.
Under 1 % anga kr. 200.000,- eller høyere
(har du tilgang til Linkedin – se http://polls.linkedin.com/poll-results/74547/wdljv for nærmere resultater)
At hele 69 % av respondentene svarer kr. 79.000,- eller lavere som akseptabelt nivå, er overraskende, gitt den risiko et styremedlem eksponerer seg for. Jamfør omfattende handleplikter i samsvar med lovpålagt forvaltningsplikt , tilsynsplikt og opplysningsplikt. Manglende aktivitet føre lett til et personlig ansvar.  Eller er ikke resultatene så overraskende? Kanskje bare en bekreftelse på generelt lave styrehonorarer, som ikke har utviklet seg i takt med veksten i lederlønninger? En konsekvens av en systematisk underprising av styremedlemmers arbeidsprestasjoner?
Denne uhøytidelige spørreundersøkelsen kan selvfølgelig ikke gi noe generelt svar på hvor høyt et individuelt styrehonorar bør være. Lønnsfastsettelsen for arbeidstakere vil være avhengig av en rekke faktorer, styremedlemmer intet unntak. Vanlige vurderingskriterier er selskapets størrelse og bransje (risikoprofil på selskapet), styrets oppgaver og ansvar, antall styremøter (gjerne avhengig av selskapets situasjon/fase i bedriftssyklus) og særskilt kompetanse/erfaringsbakgrunn. Det skilles også mellom styrets leder og styremedlemmer. Særlige vurderinger kan likeledes gjøre seg gjeldende for interne styremedlemmer som har lønn fra selskapet mens de ivaretar styreansvaret, eller aksjonærer som ivaretar sine eierposisjoner.
Styremedlemmer er en ressurs bedriften kan ønske å bruke til andre oppgaver. For eksempel er advokater ofte etterspurte på grunn av juridisk kompetanse og i mange tilfeller bred erfaring fra næringslivet. Slike tilleggsoppgaver bør honoreres separat. Samlet godtgjørelse kan falle noe annerledes ut.
Svarene kan kanskje tolkes som at styrehonorar ikke er eneste insentiv til å påta seg styreverv? Nettverksbygging og synliggjøre av egen kompetanse og dyktighet som beslutningstaker, eller egenutvikling gjennom lærdom og erfaring er kanskje like viktig som honorar. Kanskje ligger det også mye status og prestisje i det å få et styreverv, som igjen kan åpne nye dører?
Det er likevel min uærbødige påstand at styremedlemmer i Norge er systematisk underbetalt for det arbeid som faktisk utføres, ikke minst sett i sammenheng med den generelle (og bevisste) kompetanseheving som har skjedd de senere år. Endringer i styrets rolle samt økt fokus på og strengere formelt styreansvar, tilsier også en høyere kompensasjon for risiko.

Av Stig Asmussen