Saturday, August 29, 2026

A Nation Pays Its Final Respects to His Majesty King Harald V


It is profoundly moving to witness the many people who have come forward to lay flowers in remembrance of His Majesty King Harald V. Each tribute, quietly placed, conveys a deeply personal expression of sorrow, respect and gratitude. Together, they form a remarkable testament to the affection and esteem in which His Majesty has been held by the people of Norway.

The outpouring of public grief reflects the unique place King Harald has occupied in the life of the nation and in the hearts of its people. At a moment of profound sorrow, Norwegians of all generations and from all walks of life have come together in shared remembrance, united in their wish to pay their respects and bid a final farewell.

The sea of flowers speaks with a quiet eloquence of its own. It bears witness not only to grief, but also to gratitude, devotion and a deep sense of national unity. It is a dignified and heartfelt tribute to a Sovereign whose long life was devoted to the service of Norway and the Norwegian people.

In these flowers, and in the countless expressions of respect accompanying them, we see the enduring bond between a King and his people.

A nation remembers. A nation gives thanks. And a nation bids farewell.

Rest in peace, Your Majesty.















 Alle foto: Copyright Stig Asmussen

Friday, August 28, 2026

H.M.Kong Harald V har gått ut av tiden


  Foto: Skjermbilde Kongehuset.no
         
  Kongehusets nettsider oppdatert 28.august 2026 med følgende melding:

«Det er med dyp sorg vi meddeler at Hans Majestet Kong Harald i dag gikk bort. Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august, klokken 06.35.»


Kong Harald V var Norges konge i 35 år og ble gjennom sin lange regjeringstid en sentral del av det moderne norske monarkiet. Hans liv strakte seg fra krigsårene og gjenoppbyggingen av Norge til et moderne og mangfoldig samfunn.

Harald ble født på Skaugum 21. februar 1937 som sønn av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, måtte den unge prinsen flykte sammen med moren og søstrene. De tilbrakte store deler av krigen i USA før de vendte tilbake til Norge i 1945.

Da kong Haakon VII døde i 1957 og Olav V ble konge, ble Harald Norges kronprins. Han fikk både militær og akademisk utdanning. Etter Krigsskolen studerte han statsvitenskap, økonomi og historie ved Balliol College i Oxford fra 1960 til 1962.

I 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen. Da kong Olav V døde 17. januar 1991, overtok Harald som Norges konge. Som sin far og farfar valgte han valgspråket «Alt for Norge». Sammen med dronning Sonja ble han signet i Nidarosdomen 23. juni samme år.

Gjennom 35 år som konge møtte Harald mennesker over hele landet og representerte Norge internasjonalt. Han var til stede både under nasjonale feiringer og når landet opplevde sorg. Etter terrorangrepene 22. juli 2011 fikk han blant annet en viktig rolle i å uttrykke sorg og samhold. Kongen hadde også et sterkt forhold til idretten, særlig seiling, som han selv konkurrerte aktivt i gjennom store deler av livet.

Kong Harald V døde 28. august 2026, 89 år gammel, etter 35 år på tronen. Hans lange liv og regjeringstid har satt tydelige spor i norsk historie. Valgspråket «Alt for Norge» kan også stå som en kort oppsummering av rollen han hadde gjennom flere tiår.



Wednesday, August 12, 2026

Arendalsuka – Norges store møteplass for politikk og samfunnsliv

 




Denne uka er Arendal igjen blitt sentrum for norsk politikk og samfunnsliv. Arendalsuka 2026 arrangeres 10.–14. august, og samler politikere, næringsliv, organisasjoner, forskere, medier og publikum til debatter, seminarer og samtaler. Arrangøren beskriver selv Arendalsuka som «Norges demokratifestival», med møter ansikt til ansikt som selve kjernen.

Hvem åpnet – og hvem er til stede?

Den offisielle åpningen fant sted på Kanalplassen mandag 10. august. På programmet sto blant andre stortingspresident Masud Gharahkhani, Arendals ordfører og Harald Stanghelle, leder av hovedprogramkomiteen.

Under Arendalsuka møtes politiske ledere, næringsliv, fagforeninger, frivillige organisasjoner, forsknings- og utdanningsmiljøer, offentlige virksomheter og medier. Et av høydepunktene er den tradisjonelle partilederdebatten, hvor lederne for stortingspartiene møtes til høstens første store politiske debatt.

Det er nettopp denne bredden som gjør Arendalsuka spesiell. Beslutningstakere og samfunnsaktører som ellers møtes i mer formelle sammenhenger, befinner seg plutselig i de samme gatene, på de samme arrangementene og rundt de samme bordene.






Fra 20 000 til 190 000 besøk

Arendalsuka er inspirert av svenske Almedalsveckan, som har røtter tilbake til 1968, da Olof Palme talte fra et lasteplan i Almedalsparken i Visby. Ideen om en norsk variant utviklet seg etter hvert, og den første ordinære Arendalsuka ble gjennomført i 2012. Planen var egentlig oppstart i 2011, men arrangementet ble avlyst etter terrorangrepene 22. juli.

Veksten siden starten har vært betydelig. I 2012 var det 50 arrangementer og anslagsvis 20 000 besøk. I 2024 var det 2 113 arrangementer og rundt 175 000 besøk, mens 2025 endte med 2 287 arrangementer og et estimert besøkstall på 190 000.

Besøkstallene må imidlertid leses med et lite forbehold. Arendalsuka har ikke billettsystem eller adgangskontroll. Tallene er derfor estimater og viser summen av besøk gjennom festivalens fem dager, ikke antallet unike personer. For 2025 var estimatet basert på mobilanalyse fra Telenor.





Hvorfor er Arendalsuka viktig?

Arendalsukas betydning ligger først og fremst i møtene som oppstår. Organisasjoner kan sette saker på dagsordenen, forskere kan bringe kunnskap inn i samfunnsdebatten, næringslivet kan diskutere rammevilkår, og politikere får møte både interessegrupper og publikum.

Samtidig er Arendalsuka en viktig arena for påvirkning og nettverksbygging. Det gjør det også relevant å stille kritiske spørsmål: Hvem har ressurser til å være synlige? Hvem får tilgang til beslutningstakerne? Og hvilke saker får mest oppmerksomhet?





Arendalsuka eies av Arendal kommune, mens en frittstående og politisk uavhengig hovedprogramkomité har ansvaret for hovedprogrammet.

På bare 14 år har Arendalsuka utviklet seg fra et relativt lite arrangement til en sentral institusjon i norsk samfunnsliv. I en tid preget av politiske motsetninger, sikkerhetspolitisk uro, teknologiske endringer og store diskusjoner om økonomi og velferd, er kanskje grunnideen viktigere enn noen gang:

Mennesker med ulike interesser og meninger møtes, diskuterer – og lytter til hverandre.


Alle foto  Stig Asmussen *Copyright