Volodymyr Zelensky and the Spirit of Ukraine: TIME Person of the Year 2022

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er kåret til årets person av Time, det amerikanske nyhetsmagasient.

Маріуполь. Хроніки пекла - Mariupol. Helvetes krøniker

"I am Mariupol. I want the world to hear me. To hear the voices of my people...

My dear friends, please spend an hour listening to the real stories of survivors from Mariupol. The world must know what's going on in Ukraine...in the 21st century.. "

My friend in Ukraine, Mykola Stebljanko on Facebook.

Ukraine War: Drone captures Mariupol devastation

Novaya Gazeta og Dmitrij Muratov donerer Nobelmedaljen til fordel for ukrainske flyktninger

                                                Foto credit: rrodrickbeiler

Den russiske avisen Novaya Gazeta og Nobelprisvinner og sjefsredaktør Dmitrij Andreyevich Muratov, har bestemt seg for å donere Nobels fredsprismedalje 2021 til et fond for å hjelpe Ukrainske flyktninger, sårede og syke barn som trenger akutt behandling. Det skriver avisen på sine nettsider; Novaja Gazeta. Avisa påpeker at det allerede er 10 millioner mennesker på flukt. 

Novja Gazeta ble startet etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, og ble raskt en viktig forkjemper for demokrati og yttringsfrihet. Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens siste leder, ble medeier i avisen. 

Den russiske annektering av Krim i 2014 og de russiske myndigheters bruk av militærmakt har ved en rekke anledninger blitt kritisert.

Hver dag forteller vi deg om hva som skjer i Russland og verden. Våre journalister er ikke redde for å få sannheten til å vise deg det.

I et land der myndighetene hele tiden ønsker å forby noe, inkludert å forby sannhetens fortelling, bør det være publikasjoner som fortsetter å engasjere seg i ekte journalistikk.

Novaya Gazeta/News     

 

 

International Court of Justice (ICI) #Ukraine v. #Russia

Credit: Livinus (px)

The International Court of Justice (ICJ) , the principal judicial organ of the UN, yesterday delivered its Order on the Request for the indication of provisional measures submitted by Ukraine in the case concerning;

Allegations of Genocide under the Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide. (#Ukraine v. #Russia).

Ukriane filed in the Registry of the Court an Application instituting proceedings against Russian Federation concerning "a dispute .. relating to the interpretation, application and fullfillment of the 1948 "Genocide Convention" on 26.February 2022.  

In the Introduction the #ICJ summarize the context in which the present case comes befor the Court:

 On 24 February 2022, the President of the Russian Federation, Mr. Vladimir Putin, declared that he had decided to conduct a “special military operation” against Ukraine. Since then, there has been intense fighting on Ukrainian territory, which has claimed many lives, has caused extensive displacement and has resulted in widespread damage. The Court is acutely aware of the extent of the human tragedy that is taking place in Ukraine and is deeply concerned about the continuing loss of life and human suffering. 

The Court is profoundly concerned about the use of force by the Russian Federation in Ukraine, which raises very serious issues of international law. The Court is mindful of the purposes and principles of the United Nations Charter and of its own responsibilities in the maintenance of international peace and security as well as in the peaceful settlement of disputes under the Charter and the Statute of the Court. It deems it necessary to emphasize that all States must act in conformity with their obligations under the United Nations Charter and other rules of international law, including international humanitarian law.

The ongoing conflict between the Parties has been addressed in the framework of several international institutions. The General Assembly of the United Nations adopted a resolution referring to many aspects of the conflict on 2 March 2022 (doc. A/RES/ES-11/1). The present case before the Court, however, is limited in scope, as Ukraine has instituted these proceedings only under the Genocide Convention.

The Government of the Russian Federation decided not to participate in the oral proceedings. They contends that the Court lacks jurisdiction to entertain the case. Further "requests the Court to refrain from indicating provisional measures and to remove the case from its list". 

Ukraine and the Russian Federation are both parties to the Genocide Convention.  Non-participation of a party in the proceedings at any stage of the case cannot, in any circumstances, affect the validity of the Courts decision.

The Court concludes that, prima facie, it has jurisdiction pursuant to Article IX of the Genocide Convention to entertain the case (48). Given the above conclusion, the Court considers that it cannot accede to the Russian Federation’s request that the case be removed from the General List for manifest lack of jurisdiction (49).

In its Order, which has binding effect:

THE COURT,

Indicates the following provisional measures:

(1) By thirteen votes to two,

The Russian Federation shall immediately suspend the military operations that it commenced on 24 February 2022 in the territory of Ukraine;

IN FAVOUR: President Donoghue; Judges Tomka, Abraham, Bennouna, Yusuf, Sebutinde, 

Bhandari, Robinson, Salam, Iwasawa, Nolte, Charlesworth; Judge ad hoc Daudet;

AGAINST: Vice-President Gevorgian; Judge Xue;

(2) By thirteen votes to two,

The Russian Federation shall ensure that any military or irregular armed units which may be directed or supported by it, as well as any organizations and persons which may be subject to its control or direction, take no steps in furtherance of the military operations referred to in point (1) above;

IN FAVOUR: President Donoghue; Judges Tomka, Abraham, Bennouna, Yusuf, Sebutinde, 

Bhandari, Robinson, Salam, Iwasawa, Nolte, Charlesworth; Judge ad hoc Daudet;

AGAINST: Vice-President Gevorgian; Judge Xue;

(3) Unanimously,

Both Parties shall refrain from any action which might aggravate or extend the dispute before 

the Court or make it more difficult to resolve.

The Hague, this sixteenth day of March, two thousand and twenty-two

(Signed) Joan E. DONOGHUE,

President. 

The full text of the Order:  Order 16.march 2022

Krigen i Ukraina - den største trussel mot euroatlantisk sikkerhet på flere 10 år

NATOs stats- og regjeringssjefer avga i dag en ny uttalelse om Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Invasjonen fordømmes på sterkest mulig måte, og Russland oppfordres til å avslutte sitt militære angrep umiddelbart. Alle styrker må trekkes ut. 

"Freden på det europeiske kontinentet har blitt fundamentalt knust. Verden vil holde Russland, så vel som Hviterussland, ansvarlig for sine handlinger. Vi oppfordrer alle stater til å fordømme dette ufattelige angrepet uforbeholdent. Ingen bør la seg lure av den russiske regjeringens løgner."

Solidariteten med Ukraina understrekes igjen, herunder en urokkelig støtte til Ukrainas uavhenginghet, suverenitet og territoriale integritet. 

NATOs avskrekkings- og forsvarsposisjon vil måtte tilpasses Russlands handlinger. I dette ligger også betydelige utplasseringer av styrker bl.a. til den østlige delen av alliansen, for å sikre sterk og troverdig avskrekking og forsvar.

Statement by NATO Heads of State and Government

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa i forkant av det ekstraordinære møtet med NATOs forsvarsministre, at Russlands invasjon av Ukraina, og den militære integrasjon med Hviterussland, har skapt en ny sikkerhetsvirkelighet på det europeiske kontinentet. 

"Ukraina har en grunnleggende rett til selvforsvar, nedfelt i FNs charter; og NATO-allierte og partnere vil fortsette å hjelpe Ukraina med å opprettholde denne rettigheten, ved å tilby militært utstyr og økonomisk og humanitær hjelp."

En rekke konkrete tiltak for å styrke alliansen på lengere sikt vil bli diskutert

"I morgen vil ministrene starte en viktig diskusjon om konkrete tiltak for å styrke vår sikkerhet på lengre sikt, på alle områder. På land kan dette omfatte vesentlig flere krefter i den østlige delen av Alliansen, ved høyere beredskap og med mer preposisjonert utstyr.

Vi vil også vurdere store økninger i våre luft- og marineutplasseringer.

Styrking av vårt integrerte luft- og missilforsvar.

Styrking av vårt cyberforsvar.

Og holde flere og større øvelser."

Stoltenberg understreket at dette vil kreve store økninger i forsvarsinvesteringene. Foruten EU deltar også den ukrainske forsvarsministeren, samt Georgia, Finland og Sverige på møtet i morgen. 

 What is NATO, why does it still exist, and how does it work? [2020 version] :

‘I spread Kremlin propaganda’: Russian TV news protester's pre-recorded ...

Ukrainian President Volodymyr Zelensky receives standing ovation after speech to European Parliament

FNs Generalforsamling fordømmer Russlands invasjon av Ukraina

FNs medlemsstater møttes mandag til noe så sjeldent som en krisesesjon i Generalforsamlingen for å diskutere krisen i Ukraina. De ekstraordinære omstendighetene understrekes av at det er mer enn 40 år siden Sikkerhetsrådet sendte en sak til realitetsbehandling til Generalforsamlingen. Foranledningen denne gang var Russlands veto og dermed blokkering av Sikkerhetsrådet.

President for generalforsamlingen Abdulla Shahid siterte fra FNs charter til medlemslandene og fremhevet:

“The ongoing military offensive is inconsistent with this. It is an affront to the founders of this Organization and everything it stands for.

“The violence must stop. Humanitarian law and international humanitarian law must be respected. And diplomacy and dialogue must prevail.” 

Onsdag 2.mars 2022 vedtok så generalforsamlingen, med overbevisende flertall, en resolusjon som krever slutt på russisk offensiv i Ukraina. 

Totalt 141 land stemte for resolusjonen (av 193). Fem land stemte imot - Russlands og dets nærmeste allierte: Hviterussland, Nord-Korea, Eritrea og Syria. 35 land avsto fra å stemme - herunder Kina. 

Resolusjonen bekrefter Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territoriale integritet.

Resolusjonen krever at Russland (eng):

"immediately, completely and unconditionally withdraw all of its military forces from the territory of Ukraine within its internationally recognized borders"

Selv om vedtak i generalforsamling ikke har den samme tyngde som et vedtak i sikkerhetsrådet, fordi det først og fremst er av symbolsk karakter og ikke bindende, har det selvfølgelig en betydelig politisk tyngde. Resolusjonen er en sterk fordømmelse av Russlands angrepskrig, og særlig viktig når vedtaket på denne måte gir så klart uttrykk for viljen til det store flertall av medlemsstatene. Det viser hvor isolert Russland nå står.

FNs Generalsekretær Antonio Guterres gav følgende uttalelser til pressen etter avstemningen:

“Ladies and gentlemen of the media,  

 The General Assembly has spoken.  

 As Secretary-General, it is my duty to stand by this resolution and be guided by its call.  

 The message of the General Assembly is loud and clear:   

 End hostilities in Ukraine — now.  

 Silence the guns — now.   

 Open the door to dialogue and diplomacy — now.  

 The territorial integrity and sovereignty of Ukraine must be respected in line with the UN   Charter. 

 We don’t have a moment to lose.  

 The brutal effects of the conflict are plain to see. 

 But as bad as the situation is for the people in Ukraine right now, it threatens to get much,   much worse.  

 The ticking clock is a time bomb.   

 I am also deeply concerned with its potential consequences for regional and global peace   and security and a world struggling to recover from COVID. 

 Today’s resolution reflects a central truth.  

 The world wants an end to the tremendous human suffering in Ukraine.  

 This same truth was clear in the rapid mobilization of funds for our lifesaving   humanitarian operations in Ukraine and neighbouring countries.  

 Our global flash appeal was met with record generosity.  

 I am deeply grateful to donors for their support. 

 With that funding in hand, we’ll be able to scale-up the delivery of vital medical and   health supplies, food, safe drinking water, shelter and protection.  

 Looking ahead, I will continue to do everything in my power to contribute to an   immediate cessation of hostilities and urgent negotiations for peace.  

 People in Ukraine desperately need peace. 

 And people around the world demand it. 

 

Thank you very much. ”

Er FN-pakten lagt død?

pixabay

Russlands angrep på Ukraina er et klart brudd på folkeretten og prinsippene i FN-pakten artikkel 2(4).

Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.

Verden er nå vitne til den største landkrig i Europa etter andre verdenskrig. Den russiske beslutning om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk som selvstendige stater, var i seg selv en krenkelse av Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet, og klare brudd på folkerettens sedvanerettslige suverenitetsprinsipp og ikke-intervensjonsprinsipp.

Krig er ikke en legitim måte for stater å håndtere folkeretten på. Unntaket er stater under militært angrep, som Ukraina, som har lov til å forsvare seg mot et militære angrep (fra Russland og evt. Hviterussland). Den folkerettslige selvforsvarsretten er et unntak fra maktforbudet mellom stater i FN-pakten artikkel 2(4), og kommer til uttrykk i FN-pakten artikkel 51.

Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på; noen måte innvirke på; Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. 

Noen har hevdet at Putins overgrep, betyr begynnelsen på slutten for den internasjonale rettsorden. Dette er etter mitt syn å dra forhastede slutninger.

Det er selvfølgelig et paradoks at Russland går til krig etter at de har overtatt formannskapet i sikkerhetsrådet. Russland brukte også sin vetomakt til å blokkere en resolusjon om fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina

– Det er dypt beklagelig og opprørende av Russland å legge ned veto. De blokkerer dermed et vedtak i FNs sikkerhetsråd som har bred støtte. Det er misbruk av vetomakten, og det hindrer Sikkerhetsrådet i å utøve sitt mandat, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Mandag blir det likevel et hastemøte i FNs generalforsamling, mot Russland, som det eneste land som stemte imot. Her har de ikke vetorett.

Folkeretten sørger også for andre måter stater kan reagere på – bl.a. gjennom bruk av økonomiske sanksjoner. 

Den massive fordømmelse er fulgt opp med massive økonomiske sanksjoner vi ikke har sett maken til. Det internasjonale samfunn straffer for å fordømme krigføringen. Og Russland merker dette til gangs. Denne enhetlige og raske respons på de åpenbare bruddene på forbudet mot aggressiv krig, gir helt entydige signaler tilbake til Putin og hans medsammensvorne.

Det internasjonale rettssystemet er forankret i fred. Det må forsvares. Kraftfulle svar på bruddene, vil understreke og effektivt bekrefte forbudet mot å bruke: «trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen staters territoriale integritet eller politiske uavhenginghet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål». 

Putins slag mot den internasjonale rettsorden vil ikke lykkes i å undergrave systemet, med mindre vi lar Russland handle uten adekvate reaksjoner. Omfattende diplomatisk innsats har ikke ført frem. Vesten, allierte og samarbeidspartnere, svarer med å starte en «økonomisk krig». 

Det er innført svært alvorlige tiltak mot viktige russiske institusjoner og banker (herunder sentralbanken) og arkitektene i denne krigen, inkludert Vladimir Putin. Russland isoleres fra det internasjonale finanssystemet og handel, eiendelene til sanksjonerte individer og selskaper fryses osv. Ytterligere restriktive tiltak vil komme.

Den moderne juridiske orden vil ikke svekkes. Reaksjonene er tegn på systemets styrke. Et sunt rettssystem reagerer bestemt og resolutt på et angrep. Den unisone fordømmelse og samhold har vist at de juridiske regler som forbyr stater å ty til makt mot hverandre fortsatt står sterkt – og vil styrke seg gjennom konflikten. 

#StandWithUkraine #Ukraine #UkraineCrisis

Putins krig

pixabay.com

Russland gikk tross advarsler og trusler om sanksjoner til det skjebnetunge skritt og angriper Ukraina med fly-, land- og sjøstridskrefter. En fullskala invasjon av Ukraina, et europeisk demokrati med 44 millioner mennesker. Vladimir Putin har i månedsvis benektet invasjonen, men har nå dokumentert sitt sanne jeg. 

Absurde taler og retorikk er en ting. Nå er de faktiske handlinger det åpenbare bevis på en avkledd gammelrussisk imperialist, med høye ambisjoner for gjenreisingen av et «Stor-Russland». I denne omgang gjennom aggressiv krigføring, for å nedkjempe et demokratisk naboland, og allianse med et lydhørt Hviterussland.

Argumentene for invasjon er falske eller irrasjonelle. Beskyldninger om folkemord i Ukraina, og påstander om fasister og nazister i ledelsen av landet faller på sin urimelighet. Vlodymr Zelensky er for øvrig jødisk, og overhode ingen prototype på ekstremister. Putin krever et nytt lederskap - et regimeskifte i Ukraina som ikke utgjør noen "trussel" mot Russland (prorussisk).

Ukraina har i følge Putin bare eksistensberettigelse i partnerskap med Russland. I følge hans primitive retorikk finnes det ikke noe grunnlag for et selvstendig Ukraina. I forkant av angrepet brukes en retorikk som forsøker å undergrave historien (historieforfalskning) og nasjonal identitet.

Ukraina har utviklet seg i demokratisk retning, ikke minst siden den prorussiske presidenten Viktor Yanukovych ble kastet ut i 2014. Vi kjenner Putins gjengjeldelse – annekteringen av Krim i den sørlige regionen. Samtidig overrasket det mange da han sent i 2021 begynte utplasseringen av russiske tropper langs grensen til Ukraina.

Ukrainas tilnærming til EU og NATO skal være hovedårsaken til det som ifølge Putin er en trussel mot den russiske nasjons fremtid. I følge Putin har Russland ikke annet valg enn å ta seg til rette. 

Det satt ikke langt inne å anerkjenne «utbryterrepublikkene». Og selvfølgelig støttet han raskt de «selvstyrte» republikkenes krav om ytterligere arealer, også dette eklatante brudd på folkeretten. Arealene kontrollert av separatistene utgjorde ikke mer enn en tredjedel av hele Ukrainas Donetsk- og Luhanskregioner.  Avtaler om gjensidig samarbeid og støtte ble signert – og hvor militærmakt er en sentral del av dette.

Putin har tidligere fremsatt en rekke krav om «sikkerhetsgarantier» fra Vesten, og hvor NATO er en vesentlig brikke i det hele. Et absolutt krav er at Ukraina ikke blir medlem av NATO. Videre at det ikke utplasseres strategiske våpen nær Russlands grense. Kravene har videre vært at alle land som har blitt medlem i NATO siden 1997, skal fjerne stående NATO styrker og militær infrastruktur. I realiteten ønsker han seg et NATO i Europa tilbakestilt til 1997-grensene.

Det siste ville omfatte de baltiske stater, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania, Kroatia, Montenegro, Albania, Nord Makedonia og Bulgaria. Med et ekspansivt Russland under ledelse av Putin, er det ingen med vestlige øyne som i det hele tatt kan se for seg en slik løsning. Staters suverenitet til selv å bestemme er også helt grunnleggende.

Russlands både uprovoserte, uberettigede og uansvarlig angrep på Ukraina, og klare brudd på folkeretten, må fordømmes unisont. Vi ønsker ikke en svekket internasjonal rettsorden, og må handle deretter. Vi kan ikke forhandle om folkeretten eller grunnleggende internasjonale spilleregler.

I pressemeldingen fra Regjeringen i Norge i dag heter det: 

Norge fordømmer Russlands militære angrep på Ukraina

Pressemelding | Dato: 24.02.2022| Nr: 28/22

– Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Dette angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og setter uskyldige menneskers liv i fare, sier statsminister Jonas Gahr Støre

Torsdag innledet Russland en militær operasjon mot mål i Ukraina.

– Russiske myndigheter har det fulle og hele ansvaret for å nå ha kastet Europa inn i denne svært mørke situasjonen. Russland må umiddelbart stanse sine militære handlinger og respektere Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, sier statsministeren.

– Vi står sammen med folket i Ukraina i denne forferdelige tiden.

#StandWithUkraine #Ukraine #UkraineCrisis

Hybridkrigføring eller en invasjon?

Av Kremlin.ru, CC BY 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=19375625

Vladmir Putin undertegnet 21.2.2022 dekretene som anerkjenner utbryterregionene Donetsk People`s Republic (DPR) og Lugansk People`s Republic (LPR) som uavhengige republikker. Russlands innblanding er en fortsettelse av den folkerettsstridige anneksjonen av Krim i 2014. 

Den russiske beslutningen om å anerkjenne disse selverklærte republikkene, er dermed på nytt en krenkelse av Ukrainas suverenitet, uavhenginghet og territorielle integritet på tross av internasjonale anerkjente grenser. Et flertall i FN`s sikkerhetsråd fordømte Russlands anerkjennelse.

Senest i 2015 bekreftet FNs sikkerhetsråd, med Russland som medlem, respekten for Ukrainas fulle suverenitet, uavhenginghet og territorielle integritet.

Sammen med "lederen" for DPR Denis Pushilin undertegnet Putin samme dag også vennskap-, samarbeids- og gjensidig assistanse-traktat mellom Russland og Donetsk-"folkerepublikk".

Sammen med "lederen" av LPR Leonid Pasechnik undertegnet Putin vennskaps-, samarbeids- og gjensidig assistanse-traktat mellom Russland og Lugansk "folkerepublikk".

Russiske styrker har rykket inne i disse områdene øst i Ukraina under påskudd av å være «fredsbevarende styrker». Dette er etter folkeretten Ukrainsk territorium. At dette er "fredsbevarende styrker" tilbakevises naturlig nok av FNs sikkerhetsråd.

Russlands president Vladimir Putin talte til nasjonen mandag kveld. Tale av presidenten i Russland 22.2.2022

 

«Jeg kvapp. Hvis jeg kan få bruke litt direkte språk – det er en pøbel som snakker. Dette er en form for pøbelspråk, jeg finner ikke noe annet ord, som vi faktisk ikke har hørt siden 1938 og 1939 da Hitler brukte denne typen språk», 

Professor Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til NRK Dagsrevyen tirsdag kveld.

 

Talen kan ikke tolkes som annet enn en underkjennelse av Ukraina som en selvstendig stat. 

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov bekreftet senere deres holdning om at Ukraina ikke oppfyller kravene for suverenitet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener situasjonen i Ukraina er svært urovekkende. Til TV 2 mandag kalte hun Putins tale for bekmørk, og at situasjonen i Ukraina ser mørkere ut enn noen gang.

Russland utøver grove brudd på folkeretten. Ingen av grunnene som Russland påberoper seg for å rettferdiggjøre anneksjonen av Krim tidligere eller intervensjonen i Øst-Ukraina nå, har noen som helst folkerettslig legitimitet eller gyldighet. Det har heller ikke cyberangrep, fake news kampanjer, sabotasje eller blokader.

Det er krigføring. Med alle stridsmidler. Fra Russisk side.