Thursday, September 10, 2026

Kong Harald V stedt til hvile

Den siste ferden fra Slottet

Det hvilte en sjelden stillhet over Oslos gater da Kong Harald V ble ført fra Det kongelige slott til sitt siste hvilested. Langs prosesjonens rute hadde over 200 000 samlet seg for å ta et siste farvel med kongen. Representanter fra 85 land, kongefamilien, familie og venner, representanter for det offisielle Norge og utallige fremmøtte fulgte den høytidelige avskjeden. 

Da gravferdsprosesjonen forlot Det kongelige slott, lød 21 skudd fra Akershus festning. Salutten markerte starten på den høytidelige ferden gjennom hovedstaden mot Oslo domkirke.

Svøpt i kongeflagget ble Kong Haralds båre ført frem, ledsaget av Kongens adjutanter.


Prosesjonen beveget seg langsomt gjennom de stille gatene, ledsaget av tonene fra Ole Olsens sørgemarsj og de dype sørgemarsjtrommene fra Gardens signalkorps.

                    

Begravelsesprosesjon stilte politiet overfor en av de største sikkerhets- og beredskapsoppgavene i moderne norsk tid, med omfattende vakthold, trafikkregulering og sikring av prosesjonsruten. Forsvaret hadde samtidig en sentral seremoniell rolle og bidro med militære æresbevisninger gjennom prosesjonen.






Også foran storskjermer flere steder i landet samlet mennesker seg for å følge Kong Harald på hans siste ferd.


Det ble en verdig og høytidelig avskjed med en konge som gjennom et langt liv hadde vært en samlende skikkelse for Norge. 



 Alle foto: Stig Asmussen 

Saturday, August 29, 2026

A Nation Pays Its Final Respects to His Majesty King Harald V


It is profoundly moving to witness the many people who have come forward to lay flowers in remembrance of His Majesty King Harald V. Each tribute, quietly placed, conveys a deeply personal expression of sorrow, respect and gratitude. Together, they form a remarkable testament to the affection and esteem in which His Majesty has been held by the people of Norway.

The outpouring of public grief reflects the unique place King Harald has occupied in the life of the nation and in the hearts of its people. At a moment of profound sorrow, Norwegians of all generations and from all walks of life have come together in shared remembrance, united in their wish to pay their respects and bid a final farewell.

The sea of flowers speaks with a quiet eloquence of its own. It bears witness not only to grief, but also to gratitude, devotion and a deep sense of national unity. It is a dignified and heartfelt tribute to a Sovereign whose long life was devoted to the service of Norway and the Norwegian people.

In these flowers, and in the countless expressions of respect accompanying them, we see the enduring bond between a King and his people.

A nation remembers. A nation gives thanks. And a nation bids farewell.

Rest in peace, Your Majesty.















 Alle foto: Copyright Stig Asmussen

Friday, August 28, 2026

H.M.Kong Harald V har gått ut av tiden


  Foto: Skjermbilde Kongehuset.no
         
  Kongehusets nettsider oppdatert 28.august 2026 med følgende melding:

«Det er med dyp sorg vi meddeler at Hans Majestet Kong Harald i dag gikk bort. Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august, klokken 06.35.»


Kong Harald V var Norges konge i 35 år og ble gjennom sin lange regjeringstid en sentral del av det moderne norske monarkiet. Hans liv strakte seg fra krigsårene og gjenoppbyggingen av Norge til et moderne og mangfoldig samfunn.

Harald ble født på Skaugum 21. februar 1937 som sønn av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, måtte den unge prinsen flykte sammen med moren og søstrene. De tilbrakte store deler av krigen i USA før de vendte tilbake til Norge i 1945.

Da kong Haakon VII døde i 1957 og Olav V ble konge, ble Harald Norges kronprins. Han fikk både militær og akademisk utdanning. Etter Krigsskolen studerte han statsvitenskap, økonomi og historie ved Balliol College i Oxford fra 1960 til 1962.

I 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen. Da kong Olav V døde 17. januar 1991, overtok Harald som Norges konge. Som sin far og farfar valgte han valgspråket «Alt for Norge». Sammen med dronning Sonja ble han signet i Nidarosdomen 23. juni samme år.

Gjennom 35 år som konge møtte Harald mennesker over hele landet og representerte Norge internasjonalt. Han var til stede både under nasjonale feiringer og når landet opplevde sorg. Etter terrorangrepene 22. juli 2011 fikk han blant annet en viktig rolle i å uttrykke sorg og samhold. Kongen hadde også et sterkt forhold til idretten, særlig seiling, som han selv konkurrerte aktivt i gjennom store deler av livet.

Kong Harald V døde 28. august 2026, 89 år gammel, etter 35 år på tronen. Hans lange liv og regjeringstid har satt tydelige spor i norsk historie. Valgspråket «Alt for Norge» kan også stå som en kort oppsummering av rollen han hadde gjennom flere tiår.



Wednesday, August 12, 2026

Arendalsuka – Norges store møteplass for politikk og samfunnsliv

 




Denne uka er Arendal igjen blitt sentrum for norsk politikk og samfunnsliv. Arendalsuka 2026 arrangeres 10.–14. august, og samler politikere, næringsliv, organisasjoner, forskere, medier og publikum til debatter, seminarer og samtaler. Arrangøren beskriver selv Arendalsuka som «Norges demokratifestival», med møter ansikt til ansikt som selve kjernen.

Hvem åpnet – og hvem er til stede?

Den offisielle åpningen fant sted på Kanalplassen mandag 10. august. På programmet sto blant andre stortingspresident Masud Gharahkhani, Arendals ordfører og Harald Stanghelle, leder av hovedprogramkomiteen.

Under Arendalsuka møtes politiske ledere, næringsliv, fagforeninger, frivillige organisasjoner, forsknings- og utdanningsmiljøer, offentlige virksomheter og medier. Et av høydepunktene er den tradisjonelle partilederdebatten, hvor lederne for stortingspartiene møtes til høstens første store politiske debatt.

Det er nettopp denne bredden som gjør Arendalsuka spesiell. Beslutningstakere og samfunnsaktører som ellers møtes i mer formelle sammenhenger, befinner seg plutselig i de samme gatene, på de samme arrangementene og rundt de samme bordene.






Fra 20 000 til 190 000 besøk

Arendalsuka er inspirert av svenske Almedalsveckan, som har røtter tilbake til 1968, da Olof Palme talte fra et lasteplan i Almedalsparken i Visby. Ideen om en norsk variant utviklet seg etter hvert, og den første ordinære Arendalsuka ble gjennomført i 2012. Planen var egentlig oppstart i 2011, men arrangementet ble avlyst etter terrorangrepene 22. juli.

Veksten siden starten har vært betydelig. I 2012 var det 50 arrangementer og anslagsvis 20 000 besøk. I 2024 var det 2 113 arrangementer og rundt 175 000 besøk, mens 2025 endte med 2 287 arrangementer og et estimert besøkstall på 190 000.

Besøkstallene må imidlertid leses med et lite forbehold. Arendalsuka har ikke billettsystem eller adgangskontroll. Tallene er derfor estimater og viser summen av besøk gjennom festivalens fem dager, ikke antallet unike personer. For 2025 var estimatet basert på mobilanalyse fra Telenor.





Hvorfor er Arendalsuka viktig?

Arendalsukas betydning ligger først og fremst i møtene som oppstår. Organisasjoner kan sette saker på dagsordenen, forskere kan bringe kunnskap inn i samfunnsdebatten, næringslivet kan diskutere rammevilkår, og politikere får møte både interessegrupper og publikum.

Samtidig er Arendalsuka en viktig arena for påvirkning og nettverksbygging. Det gjør det også relevant å stille kritiske spørsmål: Hvem har ressurser til å være synlige? Hvem får tilgang til beslutningstakerne? Og hvilke saker får mest oppmerksomhet?





Arendalsuka eies av Arendal kommune, mens en frittstående og politisk uavhengig hovedprogramkomité har ansvaret for hovedprogrammet.

På bare 14 år har Arendalsuka utviklet seg fra et relativt lite arrangement til en sentral institusjon i norsk samfunnsliv. I en tid preget av politiske motsetninger, sikkerhetspolitisk uro, teknologiske endringer og store diskusjoner om økonomi og velferd, er kanskje grunnideen viktigere enn noen gang:

Mennesker med ulike interesser og meninger møtes, diskuterer – og lytter til hverandre.


Alle foto  Stig Asmussen *Copyright

Tuesday, July 14, 2026

Da hele Norge vant– selv uten en VM-medalje








Gårsdagens feiring av det norske herrelandslaget viste at idrett handler om langt mer enn gull og pokaler. Hundretusener av mennesker samlet seg i Oslo for å hylle et lag som skrev norsk fotballhistorie med en kvartfinaleplass – den beste VM-prestasjonen noensinne for herrelandslaget. Spillere, trenere og et profesjonelt støtteapparat ble møtt som helter, og folkefesten viste hvilken kraft idretten har når hele nasjonen stiller opp bak et lag.

Slike øyeblikk er også en påminnelse om at suksess bygger på langt mer enn talent. Prestasjonene er et resultat av dyktige spillere, kompetente trenere, medisinske og tekniske støttefunksjoner – og et publikum som løfter laget. Samtidig hviler alt på et omfattende regelverk: fra FIFAs turneringsregler og disiplinærbestemmelser til kontrakter, spillerrettigheter, antidoping og krav til god organisering. Også VAR-systemet, med kameraer, kommunikasjon og kilometervis med kabler, illustrerer hvordan moderne fotball er avhengig av teknologi – og hvordan teknologien igjen kan reise spørsmål om ansvar, rettssikkerhet og tillit dersom noe svikter.

Den juridiske infrastrukturen er kanskje usynlig når jubelen står i taket, men den er avgjørende for at konkurransen oppleves som rettferdig og troverdig.

Gårsdagens feiring er ikke bare en hyllest til et fotballag. Den var også en hyllest til alle som bidrar bak kulissene – og til et folk som viste at ekte støtte ikke bare handler om medaljer, men om fellesskap, stolthet og troen på at norsk fotball kan nå nye høyder. Men først og fremst et fantastisk fotballag og en trener som får frem det beste i spillerne.

Fifa-president Gianni Infantino on Instagram: 

"What a return to the FIFA World Cup. A place in the Quarter-Finals, your first victory beyond the group stage and unforgettable support from your fans made in this historic tournament to remember.

May these memories inspire Norwegian football for many years to come."

#FotballUnitesTheWorld










Alle foto: Stig Asmussen


Thursday, December 11, 2025

2025 - Nobel Peace: Prize Maria Corina Machado

"For sitt utrettelige arbeid for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre"


Maria Corina Machado holder demokratiets flamme levende i Venezuelas mørkeste tider.

I flere tiår har hun stått i front mot økende autoritært styre. Som ingeniør, aktivist og politisk leder har hun kjempet for frie valg, menneskerettigheter og et samlet demokratisk opposisjonsarbeid.

Selv etter å ha blitt forhindret fra å stille som presidentkandidat i 2024, fortsatte hun kampen og samlet kreftene bak et alternativ. Opposisjonen dokumenterte omfattende valgfusk – men regimet strammet grepet.

Nå får hun Nobels fredspris for sin urokkelige innsats for demokrati i Venezuela – og som et symbol i en tid der demokratiet svekkes globalt.

MLA style: Maria Corina Machado – Facts – 2025. NobelPrize.org. Nobel Prize Outreach 2025. Thu. 11 Dec 2025. <https://www.nobelprize.org/prizes/peace/2025/machado/facts/>

-------

The Nobel Peace Prize Ceremony 2025:






Thursday, March 20, 2025

The War in Ukraine and the US Ceasefire Proposal

A Geopolitical Game with Major Consequences

The war in Ukraine has reached a critical point. After more than three years of bloody fighting and enormous human losses, the West has squandered the opportunity to enable Ukraine to achieve a military victory. The American ceasefire initiative, recently proposed, could prove to be a turning point – but not in a way that benefits Ukraine or the West. On the contrary, it appears to strengthen Russia's strategic position both militarily and politically.

The West Failed Ukraine – The Opportunity for Victory Is Lost

In the early phase of the war, the West had a unique opportunity to support Ukraine in a way that could have secured a military victory. More comprehensive arms deliveries, faster decision-making, and stronger strategic coordination could have made a real difference on the battlefield. But hesitation, political compromises, and fear of escalation have left Ukraine in a very difficult situation.

The result is that Russia has had the opportunity to consolidate its gains and adjust its strategy. The West has supported Ukraine enough to prevent a total defeat but not enough to secure victory. This has left Ukraine in a stalemate, where the best possible outcome now is a frozen conflict – a scenario where Russia retains most of the occupied territories.

The US Ceasefire Proposal – A Strategic Gift to Russia

The US ceasefire proposal came at a time when Russia had gained the upper hand on the battlefield. Although a ceasefire may appear to be a path toward peace on the surface, the reality is that this initiative primarily serves Russian interests. Russia now holds military momentum that it is unlikely to relinquish. At the same time, Moscow knows that Washington is under political pressure. Trump's conduct is characterized by a combination of unconventional communication, nationalist and protectionist policies, and a divisive leadership style — but worst of all, by his undermining of democratic norms and damage to the United States' international standing.

For Russia, the ceasefire itself is not the goal, but rather the consequences of it. If the US withdraws its support for Ukraine, Europe will stand alone – and that is a situation Russia is more than prepared to exploit. Europe's combined military and economic capacity is insufficient to replace American support. This means that Ukraine will eventually be forced to accept Russian demands – or face being pushed into a much weaker negotiating position.

Russia's Long-Term Strategy – A Political and Military War of Attrition

Russia is playing a long-term game. While maintaining military pressure on Ukraine, Moscow is waging a political war of attrition against the West. The goal is to weaken the political will to support Ukraine over time. If the US ends its support and sanctions against Russia are eased, the Russian economy could stabilize – despite the enormous costs of the war.

The Russians will likely make just enough concessions to satisfy a potential Trump administration without giving up their long-term goals. This means that Russia could retain large parts of the occupied territories, strengthen its military presence, and resume the war once it has rebuilt its capacity.

Putin’s Victory – And the Risk of a New Conflict

If Russia succeeds in consolidating its position through a ceasefire, Putin will present this as a victory at home. The vast majority of the Russian population will likely believe the narrative that Russia has defended its greatness against Western decadence and materialism. This will strengthen Putin’s position internally and reinforce his view of the West as weak and morally degenerate.

Russia’s self-image as a superior civilization – threatened by Western decadence – will be reinforced. The Byzantine philosophy, where fear is considered a more effective tool of power than trust, will be further entrenched. Russia is likely to continue using military force whenever the chance for success presents itself – and a frozen conflict in Ukraine provides just such an opportunity in the future.


Wednesday, December 7, 2022

Volodymyr Zelensky and the Spirit of Ukraine: TIME Person of the Year 2022


Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er kåret til årets person av Time, det amerikanske nyhetsmagasient.

Friday, May 6, 2022

Маріуполь. Хроніки пекла - Mariupol. Helvetes krøniker


"I am Mariupol. I want the world to hear me. To hear the voices of my people...
My dear friends, please spend an hour listening to the real stories of survivors from Mariupol. The world must know what's going on in Ukraine...in the 21st century.. "
My friend in Ukraine, Mykola Stebljanko on Facebook.



Wednesday, March 23, 2022

Ukraine War: Drone captures Mariupol devastation

Novaya Gazeta og Dmitrij Muratov donerer Nobelmedaljen til fordel for ukrainske flyktninger


                                                Foto credit: rrodrickbeiler

Den russiske avisen Novaya Gazeta og Nobelprisvinner og sjefsredaktør Dmitrij Andreyevich Muratov, har bestemt seg for å donere Nobels fredsprismedalje 2021 til et fond for å hjelpe Ukrainske flyktninger, sårede og syke barn som trenger akutt behandling. Det skriver avisen på sine nettsider; Novaja Gazeta. Avisa påpeker at det allerede er 10 millioner mennesker på flukt. 

Novja Gazeta ble startet etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, og ble raskt en viktig forkjemper for demokrati og yttringsfrihet. Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens siste leder, ble medeier i avisen. 

Den russiske annektering av Krim i 2014 og de russiske myndigheters bruk av militærmakt har ved en rekke anledninger blitt kritisert.

Hver dag forteller vi deg om hva som skjer i Russland og verden. Våre journalister er ikke redde for å få sannheten til å vise deg det.

I et land der myndighetene hele tiden ønsker å forby noe, inkludert å forby sannhetens fortelling, bør det være publikasjoner som fortsetter å engasjere seg i ekte journalistikk.

Novaya Gazeta/News     

 

 

Thursday, March 17, 2022

International Court of Justice (ICI) #Ukraine v. #Russia

Credit: Livinus (px)

The International Court of Justice (ICJ) , the principal judicial organ of the UN, yesterday delivered its Order on the Request for the indication of provisional measures submitted by Ukraine in the case concerning;

Allegations of Genocide under the Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide. (#Ukraine v. #Russia).

Ukriane filed in the Registry of the Court an Application instituting proceedings against Russian Federation concerning "a dispute .. relating to the interpretation, application and fullfillment of the 1948 "Genocide Convention" on 26.February 2022.  

In the Introduction the #ICJ summarize the context in which the present case comes befor the Court:

 On 24 February 2022, the President of the Russian Federation, Mr. Vladimir Putin, declared that he had decided to conduct a “special military operation” against Ukraine. Since then, there has been intense fighting on Ukrainian territory, which has claimed many lives, has caused extensive displacement and has resulted in widespread damage. The Court is acutely aware of the extent of the human tragedy that is taking place in Ukraine and is deeply concerned about the continuing loss of life and human suffering. 

The Court is profoundly concerned about the use of force by the Russian Federation in Ukraine, which raises very serious issues of international law. The Court is mindful of the purposes and principles of the United Nations Charter and of its own responsibilities in the maintenance of international peace and security as well as in the peaceful settlement of disputes under the Charter and the Statute of the Court. It deems it necessary to emphasize that all States must act in conformity with their obligations under the United Nations Charter and other rules of international law, including international humanitarian law.

The ongoing conflict between the Parties has been addressed in the framework of several international institutions. The General Assembly of the United Nations adopted a resolution referring to many aspects of the conflict on 2 March 2022 (doc. A/RES/ES-11/1). The present case before the Court, however, is limited in scope, as Ukraine has instituted these proceedings only under the Genocide Convention.

The Government of the Russian Federation decided not to participate in the oral proceedings. They contends that the Court lacks jurisdiction to entertain the case. Further "requests the Court to refrain from indicating provisional measures and to remove the case from its list". 

Ukraine and the Russian Federation are both parties to the Genocide Convention.  Non-participation of a party in the proceedings at any stage of the case cannot, in any circumstances, affect the validity of the Courts decision.

The Court concludes that, prima facie, it has jurisdiction pursuant to Article IX of the Genocide Convention to entertain the case (48). Given the above conclusion, the Court considers that it cannot accede to the Russian Federation’s request that the case be removed from the General List for manifest lack of jurisdiction (49).

In its Order, which has binding effect:

THE COURT,

Indicates the following provisional measures:


(1) By thirteen votes to two,

The Russian Federation shall immediately suspend the military operations that it commenced on 24 February 2022 in the territory of Ukraine;

IN FAVOUR: President Donoghue; Judges Tomka, Abraham, Bennouna, Yusuf, Sebutinde, 

Bhandari, Robinson, Salam, Iwasawa, Nolte, Charlesworth; Judge ad hoc Daudet;

AGAINST: Vice-President Gevorgian; Judge Xue;

(2) By thirteen votes to two,

The Russian Federation shall ensure that any military or irregular armed units which may be directed or supported by it, as well as any organizations and persons which may be subject to its control or direction, take no steps in furtherance of the military operations referred to in point (1) above;

IN FAVOUR: President Donoghue; Judges Tomka, Abraham, Bennouna, Yusuf, Sebutinde, 

Bhandari, Robinson, Salam, Iwasawa, Nolte, Charlesworth; Judge ad hoc Daudet;

AGAINST: Vice-President Gevorgian; Judge Xue;

(3) Unanimously,

Both Parties shall refrain from any action which might aggravate or extend the dispute before 

the Court or make it more difficult to resolve.


The Hague, this sixteenth day of March, two thousand and twenty-two

(Signed) Joan E. DONOGHUE,

President. 


The full text of the Order:  Order 16.march 2022

Tuesday, March 15, 2022

Krigen i Ukraina - den største trussel mot euroatlantisk sikkerhet på flere 10 år

NATOs stats- og regjeringssjefer avga i dag en ny uttalelse om Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Invasjonen fordømmes på sterkest mulig måte, og Russland oppfordres til å avslutte sitt militære angrep umiddelbart. Alle styrker må trekkes ut. 

"Freden på det europeiske kontinentet har blitt fundamentalt knust. Verden vil holde Russland, så vel som Hviterussland, ansvarlig for sine handlinger. Vi oppfordrer alle stater til å fordømme dette ufattelige angrepet uforbeholdent. Ingen bør la seg lure av den russiske regjeringens løgner."
Solidariteten med Ukraina understrekes igjen, herunder en urokkelig støtte til Ukrainas uavhenginghet, suverenitet og territoriale integritet. 

NATOs avskrekkings- og forsvarsposisjon vil måtte tilpasses Russlands handlinger. I dette ligger også betydelige utplasseringer av styrker bl.a. til den østlige delen av alliansen, for å sikre sterk og troverdig avskrekking og forsvar.


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa i forkant av det ekstraordinære møtet med NATOs forsvarsministre, at Russlands invasjon av Ukraina, og den militære integrasjon med Hviterussland, har skapt en ny sikkerhetsvirkelighet på det europeiske kontinentet. 
"Ukraina har en grunnleggende rett til selvforsvar, nedfelt i FNs charter; og NATO-allierte og partnere vil fortsette å hjelpe Ukraina med å opprettholde denne rettigheten, ved å tilby militært utstyr og økonomisk og humanitær hjelp."
En rekke konkrete tiltak for å styrke alliansen på lengere sikt vil bli diskutert
"I morgen vil ministrene starte en viktig diskusjon om konkrete tiltak for å styrke vår sikkerhet på lengre sikt, på alle områder. På land kan dette omfatte vesentlig flere krefter i den østlige delen av Alliansen, ved høyere beredskap og med mer preposisjonert utstyr.

Vi vil også vurdere store økninger i våre luft- og marineutplasseringer.
Styrking av vårt integrerte luft- og missilforsvar.
Styrking av vårt cyberforsvar.
Og holde flere og større øvelser."

Stoltenberg understreket at dette vil kreve store økninger i forsvarsinvesteringene. Foruten EU deltar også den ukrainske forsvarsministeren, samt Georgia, Finland og Sverige på møtet i morgen. 

 What is NATO, why does it still exist, and how does it work? [2020 version] :


‘I spread Kremlin propaganda’: Russian TV news protester's pre-recorded ...

Wednesday, March 2, 2022

FNs Generalforsamling fordømmer Russlands invasjon av Ukraina



FNs medlemsstater møttes mandag til noe så sjeldent som en krisesesjon i Generalforsamlingen for å diskutere krisen i Ukraina. De ekstraordinære omstendighetene understrekes av at det er mer enn 40 år siden Sikkerhetsrådet sendte en sak til realitetsbehandling til Generalforsamlingen. Foranledningen denne gang var Russlands veto og dermed blokkering av Sikkerhetsrådet.

President for generalforsamlingen Abdulla Shahid siterte fra FNs charter til medlemslandene og fremhevet:

“The ongoing military offensive is inconsistent with this. It is an affront to the founders of this Organization and everything it stands for.

“The violence must stop. Humanitarian law and international humanitarian law must be respected. And diplomacy and dialogue must prevail.” 

Onsdag 2.mars 2022 vedtok så generalforsamlingen, med overbevisende flertall, en resolusjon som krever slutt på russisk offensiv i Ukraina. 

Totalt 141 land stemte for resolusjonen (av 193). Fem land stemte imot - Russlands og dets nærmeste allierte: Hviterussland, Nord-Korea, Eritrea og Syria. 35 land avsto fra å stemme - herunder Kina. 

Resolusjonen bekrefter Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territoriale integritet.

Resolusjonen krever at Russland (eng):

"immediately, completely and unconditionally withdraw all of its military forces from the territory of Ukraine within its internationally recognized borders"

Selv om vedtak i generalforsamling ikke har den samme tyngde som et vedtak i sikkerhetsrådet, fordi det først og fremst er av symbolsk karakter og ikke bindende, har det selvfølgelig en betydelig politisk tyngde. Resolusjonen er en sterk fordømmelse av Russlands angrepskrig, og særlig viktig når vedtaket på denne måte gir så klart uttrykk for viljen til det store flertall av medlemsstatene. Det viser hvor isolert Russland nå står.

FNs Generalsekretær Antonio Guterres gav følgende uttalelser til pressen etter avstemningen:

“Ladies and gentlemen of the media,  

 The General Assembly has spoken.  

 As Secretary-General, it is my duty to stand by this resolution and be guided by its call.  

 The message of the General Assembly is loud and clear:   

 End hostilities in Ukraine — now.  

 Silence the guns — now.   

 Open the door to dialogue and diplomacy — now.  

 The territorial integrity and sovereignty of Ukraine must be respected in line with the UN   Charter. 

 We don’t have a moment to lose.  

 The brutal effects of the conflict are plain to see. 

 But as bad as the situation is for the people in Ukraine right now, it threatens to get much,   much worse.  

 The ticking clock is a time bomb.   

 I am also deeply concerned with its potential consequences for regional and global peace   and security and a world struggling to recover from COVID. 

 Today’s resolution reflects a central truth.  

 The world wants an end to the tremendous human suffering in Ukraine.  

 This same truth was clear in the rapid mobilization of funds for our lifesaving   humanitarian operations in Ukraine and neighbouring countries.  

 Our global flash appeal was met with record generosity.  

 I am deeply grateful to donors for their support. 

 With that funding in hand, we’ll be able to scale-up the delivery of vital medical and   health supplies, food, safe drinking water, shelter and protection.  

 Looking ahead, I will continue to do everything in my power to contribute to an   immediate cessation of hostilities and urgent negotiations for peace.  

 People in Ukraine desperately need peace. 

 And people around the world demand it. 

 

Thank you very much. ”