Monday, March 7, 2022
Wednesday, March 2, 2022
FNs Generalforsamling fordømmer Russlands invasjon av Ukraina
FNs medlemsstater møttes mandag til noe så sjeldent som en krisesesjon i Generalforsamlingen for å diskutere krisen i Ukraina. De ekstraordinære omstendighetene understrekes av at det er mer enn 40 år siden Sikkerhetsrådet sendte en sak til realitetsbehandling til Generalforsamlingen. Foranledningen denne gang var Russlands veto og dermed blokkering av Sikkerhetsrådet.
President for generalforsamlingen Abdulla Shahid siterte fra FNs charter til medlemslandene og fremhevet:
“The ongoing military offensive is inconsistent with this. It is an affront to the founders of this Organization and everything it stands for.
“The violence must stop. Humanitarian law and international humanitarian law must be respected. And diplomacy and dialogue must prevail.”
Onsdag 2.mars 2022 vedtok så generalforsamlingen, med overbevisende flertall, en resolusjon som krever slutt på russisk offensiv i Ukraina.
Totalt 141 land stemte for resolusjonen (av 193). Fem land stemte imot - Russlands og dets nærmeste allierte: Hviterussland, Nord-Korea, Eritrea og Syria. 35 land avsto fra å stemme - herunder Kina.
Resolusjonen bekrefter Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territoriale integritet.
Resolusjonen krever at Russland (eng):
"immediately, completely and unconditionally withdraw all of its military forces from the territory of Ukraine within its internationally recognized borders"
Selv om vedtak i generalforsamling ikke har den samme tyngde som et vedtak i sikkerhetsrådet, fordi det først og fremst er av symbolsk karakter og ikke bindende, har det selvfølgelig en betydelig politisk tyngde. Resolusjonen er en sterk fordømmelse av Russlands angrepskrig, og særlig viktig når vedtaket på denne måte gir så klart uttrykk for viljen til det store flertall av medlemsstatene. Det viser hvor isolert Russland nå står.
FNs Generalsekretær Antonio Guterres gav følgende uttalelser til pressen etter avstemningen:
“Ladies and gentlemen of the media,
The General Assembly has spoken.
As Secretary-General, it is my duty to stand by this resolution and be guided by its call.
The message of the General Assembly is loud and clear:
End hostilities in Ukraine — now.
Silence the guns — now.
Open the door to dialogue and diplomacy — now.
The territorial integrity and sovereignty of Ukraine must be respected in line with the UN Charter.
We don’t have a moment to lose.
The brutal effects of the conflict are plain to see.
But as bad as the situation is for the people in Ukraine right now, it threatens to get much, much worse.
The ticking clock is a time bomb.
I am also deeply concerned with its potential consequences for regional and global peace and security and a world struggling to recover from COVID.
Today’s resolution reflects a central truth.
The world wants an end to the tremendous human suffering in Ukraine.
This same truth was clear in the rapid mobilization of funds for our lifesaving humanitarian operations in Ukraine and neighbouring countries.
Our global flash appeal was met with record generosity.
I am deeply grateful to donors for their support.
With that funding in hand, we’ll be able to scale-up the delivery of vital medical and health supplies, food, safe drinking water, shelter and protection.
Looking ahead, I will continue to do everything in my power to contribute to an immediate cessation of hostilities and urgent negotiations for peace.
People in Ukraine desperately need peace.
And people around the world demand it.
Thank you very much. ”
Monday, February 28, 2022
Er FN-pakten lagt død?
Russlands angrep på Ukraina er et klart brudd på folkeretten og prinsippene i FN-pakten artikkel 2(4).
Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.
Verden er nå vitne til den største landkrig i Europa etter andre verdenskrig. Den russiske beslutning om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk som selvstendige stater, var i seg selv en krenkelse av Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet, og klare brudd på folkerettens sedvanerettslige suverenitetsprinsipp og ikke-intervensjonsprinsipp.
Krig er ikke en legitim måte for stater å håndtere folkeretten på. Unntaket er stater under militært angrep, som Ukraina, som har lov til å forsvare seg mot et militære angrep (fra Russland og evt. Hviterussland). Den folkerettslige selvforsvarsretten er et unntak fra maktforbudet mellom stater i FN-pakten artikkel 2(4), og kommer til uttrykk i FN-pakten artikkel 51.
Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på; noen måte innvirke på; Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.
Noen har hevdet at Putins overgrep, betyr begynnelsen på slutten for den internasjonale rettsorden. Dette er etter mitt syn å dra forhastede slutninger.
Det er selvfølgelig et paradoks at Russland går til krig etter at de har overtatt formannskapet i sikkerhetsrådet. Russland brukte også sin vetomakt til å blokkere en resolusjon om fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina
– Det er dypt beklagelig og opprørende av Russland å legge ned veto. De blokkerer dermed et vedtak i FNs sikkerhetsråd som har bred støtte. Det er misbruk av vetomakten, og det hindrer Sikkerhetsrådet i å utøve sitt mandat, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Mandag blir det likevel et hastemøte i FNs generalforsamling, mot Russland, som det eneste land som stemte imot. Her har de ikke vetorett.
Folkeretten sørger også for andre måter stater kan reagere på – bl.a. gjennom bruk av økonomiske sanksjoner.
Den massive fordømmelse er fulgt opp med massive økonomiske sanksjoner vi ikke har sett maken til. Det internasjonale samfunn straffer for å fordømme krigføringen. Og Russland merker dette til gangs. Denne enhetlige og raske respons på de åpenbare bruddene på forbudet mot aggressiv krig, gir helt entydige signaler tilbake til Putin og hans medsammensvorne.
Det internasjonale rettssystemet er forankret i fred. Det må forsvares. Kraftfulle svar på bruddene, vil understreke og effektivt bekrefte forbudet mot å bruke: «trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen staters territoriale integritet eller politiske uavhenginghet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål».
Putins slag mot den internasjonale rettsorden vil ikke lykkes i å undergrave systemet, med mindre vi lar Russland handle uten adekvate reaksjoner. Omfattende diplomatisk innsats har ikke ført frem. Vesten, allierte og samarbeidspartnere, svarer med å starte en «økonomisk krig».
Det er innført svært alvorlige tiltak mot viktige russiske institusjoner og banker (herunder sentralbanken) og arkitektene i denne krigen, inkludert Vladimir Putin. Russland isoleres fra det internasjonale finanssystemet og handel, eiendelene til sanksjonerte individer og selskaper fryses osv. Ytterligere restriktive tiltak vil komme.
Den moderne juridiske orden vil ikke svekkes. Reaksjonene er tegn på systemets styrke. Et sunt rettssystem reagerer bestemt og resolutt på et angrep. Den unisone fordømmelse og samhold har vist at de juridiske regler som forbyr stater å ty til makt mot hverandre fortsatt står sterkt – og vil styrke seg gjennom konflikten.
Thursday, February 24, 2022
Putins krig
Russland gikk tross advarsler og trusler om sanksjoner til det skjebnetunge skritt og angriper Ukraina med fly-, land- og sjøstridskrefter. En fullskala invasjon av Ukraina, et europeisk demokrati med 44 millioner mennesker. Vladimir Putin har i månedsvis benektet invasjonen, men har nå dokumentert sitt sanne jeg.
Argumentene for invasjon er falske eller irrasjonelle. Beskyldninger om folkemord i Ukraina, og påstander om fasister og nazister i ledelsen av landet faller på sin urimelighet. Vlodymr Zelensky er for øvrig jødisk, og overhode ingen prototype på ekstremister. Putin krever et nytt lederskap - et regimeskifte i Ukraina som ikke utgjør noen "trussel" mot Russland (prorussisk).
Ukraina har i følge Putin bare eksistensberettigelse i partnerskap med Russland. I følge hans primitive retorikk finnes det ikke noe grunnlag for et selvstendig Ukraina. I forkant av angrepet brukes en retorikk som forsøker å undergrave historien (historieforfalskning) og nasjonal identitet.
Ukraina har utviklet seg i demokratisk retning, ikke minst siden den prorussiske presidenten Viktor Yanukovych ble kastet ut i 2014. Vi kjenner Putins gjengjeldelse – annekteringen av Krim i den sørlige regionen. Samtidig overrasket det mange da han sent i 2021 begynte utplasseringen av russiske tropper langs grensen til Ukraina.
Ukrainas tilnærming til EU og NATO skal være hovedårsaken til det som ifølge Putin er en trussel mot den russiske nasjons fremtid. I følge Putin har Russland ikke annet valg enn å ta seg til rette.
Det satt ikke langt inne å anerkjenne «utbryterrepublikkene». Og selvfølgelig støttet han raskt de «selvstyrte» republikkenes krav om ytterligere arealer, også dette eklatante brudd på folkeretten. Arealene kontrollert av separatistene utgjorde ikke mer enn en tredjedel av hele Ukrainas Donetsk- og Luhanskregioner. Avtaler om gjensidig samarbeid og støtte ble signert – og hvor militærmakt er en sentral del av dette.
Putin har tidligere fremsatt en rekke krav om «sikkerhetsgarantier» fra Vesten, og hvor NATO er en vesentlig brikke i det hele. Et absolutt krav er at Ukraina ikke blir medlem av NATO. Videre at det ikke utplasseres strategiske våpen nær Russlands grense. Kravene har videre vært at alle land som har blitt medlem i NATO siden 1997, skal fjerne stående NATO styrker og militær infrastruktur. I realiteten ønsker han seg et NATO i Europa tilbakestilt til 1997-grensene.
Det siste ville omfatte de baltiske stater, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania, Kroatia, Montenegro, Albania, Nord Makedonia og Bulgaria. Med et ekspansivt Russland under ledelse av Putin, er det ingen med vestlige øyne som i det hele tatt kan se for seg en slik løsning. Staters suverenitet til selv å bestemme er også helt grunnleggende.
Russlands både uprovoserte, uberettigede og uansvarlig angrep på Ukraina, og klare brudd på folkeretten, må fordømmes unisont. Vi ønsker ikke en svekket internasjonal rettsorden, og må handle deretter. Vi kan ikke forhandle om folkeretten eller grunnleggende internasjonale spilleregler.
I pressemeldingen fra Regjeringen i Norge i dag heter det:
Norge fordømmer Russlands militære angrep på Ukraina
Pressemelding | Dato: 24.02.2022| Nr: 28/22
– Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Dette angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og setter uskyldige menneskers liv i fare, sier statsminister Jonas Gahr Støre
Torsdag innledet Russland en militær operasjon mot mål i Ukraina.
– Russiske myndigheter har det fulle og hele ansvaret for å nå ha kastet Europa inn i denne svært mørke situasjonen. Russland må umiddelbart stanse sine militære handlinger og respektere Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, sier statsministeren.
– Vi står sammen med folket i Ukraina i denne forferdelige tiden.
#StandWithUkraine #Ukraine #UkraineCrisis
Tuesday, February 22, 2022
Hybridkrigføring eller en invasjon?
«Jeg kvapp. Hvis jeg kan få bruke litt direkte språk – det er en pøbel som snakker. Dette er en form for pøbelspråk, jeg finner ikke noe annet ord, som vi faktisk ikke har hørt siden 1938 og 1939 da Hitler brukte denne typen språk»,
Friday, December 10, 2021
Nobel Peace Prize 2021
En svært aktuell fredspris når Maria Ressa og Dmitrij Muratov i dag mottar fredspris for sitt forsvar for presse og ytringsfriheten.
2021 Nobel Peace Price is awarded to Maria Ressa and Dmitry Muratov for their efforts to safeguard freedom of expression, which is a precondition for democracy and lasting peaceYtringsfriheten er i store deler av verden under hardt press. Også i det vi liker å kalle demokratiske land, angripes pressefriheten. Pressens ansvar i en tid hvor enhver kan være publisist på sosiale medier, er av stor betydning. Berit Reiss- Andersen, Nobelkomiteens leder, vektla journalistenes betydning i en tid med desinformasjon og propaganda
The Nobel Peace Prize lectures will be held on 10 December as part of the Nobel Peace Prize award ceremony at the Oslo City Hall, Norway. The ceremony starts at 13:00 CET.
The award ceremony and the lectures will be streamed live at nobelprize.org..
Nobel Lecture given by Nobel Peace Prize laureate 2021 Maria Ressa, Oslo, 10 December 2021:
"I stand before you, a representative of every journalist around the world who is forced to sacrifice so much to hold the line, to stay true to our values and mission: to bring you the truth and hold power to account."
.https://www.nobelprize.org/prizes/peace/2021/ressa/lecture/
Monday, May 24, 2021
Et angrep på advokaters uavhengighet
Den norske advokatforenings menneskerettighetsutvalg har, sammen med flere europeiske organisasjoner, tatt initiativ til å signere et opprop der det protesteres mot russiske myndigheters rettslige skritt mot advokat Ivan Pavlov.
M
Det fremheves at dette representerer brudd på retten
til ytringsfrihet og strafferettslig prosess. Videre et brudd med advokaters uavhenginghet
og rettslig trakassering i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
«Advokater skal ha frihet til å utøve sitt yrke og lovlig
representere sine klienter uten ekstern innblanding og uten å bli identifisert
med sine klienter eller deres klienters anliggender».
*********
![]() |
| Bildet er tatt av jessica45 fra Pixabay |
Her er oppropet:
“Joint
statement on the Russian state’s measures against lawyer Ivan Pavlov 18 May
2021
Russian
Federation must end judicial harassment of lawyer Ivan Pavlov and Team-29.
Ivan Pavlov is a prominent human rights lawyer
and director of Team-29, an association of lawyers and journalists. The team
has since 2015 focused their efforts on public access to government information
and providing legal aid to victims of law enforcement abuses. They have worked
on a number of sensitive and high-profile cases filed by Federal Security
Service (FSB).
On April
26, the Moscow City Court held a pretrial hearing in a lawsuit to designate
Russian opposition leader Alexey Navalny’s political and anti-corruption
organizations as illegal extremist groups. Team-29 announced they would be
representing the Anti-Corruption Foundation of jailed Kremlin critic Alexey
Navalny.
Four days
later, on April 30th, Mr. Pavlov’s hotel room was searched by FSB officers, and
Mr. Pavlov was detained and interrogated. Searches also took place at the
Team-29 premises and Pavlov’s residence. He is charged with “disclosure of the
data of a preliminary investigation” in relation to his legal representation of
former journalist Ivan Safronov, who is accused of high treason.
The charge
against Pavlov (article 310 of the Criminal code) carries penalties varying
from an 80,000 Rubles fine to an arrest of up to 3 months. Although Mr. Pavlov
was later released from detention, he is banned from using telephone and
internet.
Until now,
Russian lawyers have for the most part been free to exercise their professional
duties. The arrest and measures taken against Mr. Pavlov, however, is among the
Russian and international lawyer community, viewed as connected to his
professional representation of Navalny’s organization.
Whether
there may be issues concerning disclosure of data or not, the abovementioned
actions against Mr. Pavlov and Team-29 represent an infringement of rights to freedom
of expression and criminal due process. In our view, the detention and
restrictions on Mr. Pavlov also violates the independence of lawyers and
represents judicial harassment in contradiction to the UN Covenant on Civil and
Political Rights and the European Convention on Human Rights.
The UN
Basic Principles on the Role of Lawyers establish that no lawyer should be
hindered in carrying out his or her professional duties. Lawyers should be free
to practice their profession and legally represent their clients without
external interference and without being identified with their clients or their
clients’ causes.
We
therefore urge the Russian authorities to cease the prosecution and judicial
harassment of Mr. Pavlov and Team-29, and to give due respect to the Rule of
law and the professional rights and role of lawyers.
Oslo, 18
May 2021.
Council of
Bars and Law Societies of Europe (CCBE) European Association of Lawyers for
Democracy and World Human Rights (ELDH) European Criminal Bar Association
(ECBA) Norwegian Bar Association, Human Rights Committee Swedish Bar
Association”
Tuesday, February 2, 2021
ACTION FOR EQUALITY
Opposisjonspolitikeren dømt til 3,5 års fengsel
Russlands opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj er dømt til 3,5 års fengsel for "brudd på meldeplikten". Navalnyj var som kjent til behandling i Charite-sykehuset i Berlin for livstruende nervegift forgiftning i Sibir i august. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med militær nervegift.
Han hadde en betinget dom fra 2014 for underslag og hvitvasking , og hvor han var forpliktet til regelmessig meldeplikt. Navalnyj, som er en av president Vladimir Putins fremste kritikere, hevder at dommen fra 2014 var politisk motivert. Dommen er 2.februar 2021 omgjort til ubetinget fengsel i tre og et halvt år.
Rettsaken fremstår som en parodi hvor hovedinntrykket er svært lemfeldig omgang med lov og rett. Det er også et eksempel på en politisk dom, hvor russiske myndigheter viser at de overhode ikke respekterer menneskerettighetene.
Vi kjenner ikke Navalnyj eller hans politiske plattform. Men budskapet fra Putin er rimelig klart. En opposisjonspolitiker som Navalnyj vil ikke bli akseptert i Russland. Et massivt oppbud av politi og sikkerhetsstyrker under demonstrasjonene i over 100 byer, villige til meget harde tiltak, gir også samme signal. Et ønske om å stanse eller begrense markeringene. Navalnyjs team oppfordrer til nye demonstrasjoner.
Det fremstår som en absurd situasjon, når den som har blitt utsatt for forgiftning blir straffet, mens de som har utført dette ikke etterforskes og går fri. Saken vil dominere forholdet mellom vesten og Russland i tiden som kommer.
Foto: Wikipedia Commons. MItya Aleshkovskiy
Utenriksministere i land som Norge, USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike har gjentatt oppfordringene om umiddelbar løslatelse.
"– Russiske myndigheter må stanse sin politisk motiverte forfølgelse av opposisjonsleder Aleksej Navalnyj. Bruk av rettssystemet til å kneble ham er uakseptabelt" , sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i følge NTB. Han må løslates med det samme.
Russiske opposisjonspolitikere er utsatt. Her en liste over noen de senere år, - med dødsår. Felles for dem er kritikk av regimet, som påstander om korrupsjon, autoritært styresett, kritikk mot krigføring (f.eks. Tsjetsjenia), menneskerettighetsbrudd mm.:
Juri Sjtsjenkotsjikhin (2003), Sergei Jusjenkov (2003), Aleksandr Litvinenko (2006), Anna Politkovskaja (2006), Natalia Estemirova (2009), Sergej Magnitskij (2009), Boris Nemtsov (2015), ,
Her kan du følge Navalnyj på Facebook: https://www.facebook.com/navalny

